fredag 13. februar 2009

What a day!









Etter at jentene ankom Lima en dag fortidlig, noe som var forferdelig kjedelig, måtte jentene prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Du skjønner at jentene har hele tiden blitt advart mot i å være for lenge i Lima, som skal være en utrolig kjedelig by.
Hotellet de bor på har ikke allverden å by på heller, og som sagt er byen midt på treet.

Etter en god frokost gjorde de seg klar for en roadtrip med en taxisjåfør som er på farfars alder. Sjåføren var klar for eventyr, det var jentene også.
Første stopp var så klart et museum. Et museum med gjenstader fra templer og andre ruiner fra Lima. Det var det jentene forsto ihvertfall. Jentene skjønte ikke et ord av hva guiden sa, så de bare nikket fint helt til han var ferdig og forlot dem.
For å sprite opp dagen ble kameraet tatt fram. Mye bilder ble tatt. (Av seg selv verdt å nevne), gjenstandene var ikke fult så interressante. De hadde vel blitt greit kastet ut derfra om guiden hadde kommet tilbake, og sett Anette kaste seg rundt den hellige utskjaeringen av Guden Inkaene tilbad! Ingen oppdragelse på den jenten. Turid du har gjort en dårlig jobb.
Men du er ikke den eneste skal jeg si deg. Anne-Bente og Linn var ikke et hakk bedre. Posingen til jentene gikk hardt utover 70% av de hellige gjenstandene på museumet. Så Anne-Karin og Bente, ikke tro dere kan smile bredt å tenke min datter gjør aldri noe galt!
Men ingenting ble ødelangt! :) Tanken på å ende opp i et fengsel i Peru, kom først etter på.

Om sider gikk turen videre ut i ørkenen hvor jentene fikk se de faktiske ruinene og templene.
Da ble ting med en gang plutselig veldig mye mer interressant, enn bare aa se noe utdrag paa museumet. Dette stedet her ligger 20 min utenfor Lima, hvor det er masse ruiner fra lang lang tid tilbake. Peru er et land med masse kultur, og var spennende å se hvor mye Inkaene har preget Peru.
Når denne ørkenvandringen så omsider tok slutt, var det nye prosjeker på gang. Linn ville inn i en normal, liten kirke og be om tilgivelse for sine synder. Men taxisjåforen kjørte de raka vegen til et fjell av en kirke, hvor jentene ble sendt direkte til dødsriket! Når de satt tåen sin innfor døren, var det ikke noe nåde. Guiden tok saken i egne hender og sendte de rett ned til hodeskaller og sorterte armer og bein. Da snakker vi 5000 mennesker som er begravd under kirken, som du i dag kan se på. Stakkars jenter, de fikk jo sjokk! De hadde sett for seg en fredlig liten sermoni med salme og kos, men den gang ei.
Kirken var fra 1500-tallet. Det skal være sagt, en nydelig kirke når en fikk komme opp fra kjelleren med de døde menneskene.
By the way, guiden forlot de nedi kjelleren hvor bein og hodeskaller var alt de så. Hvis en trådde feil eller snublet endte en rett ned i skjelettene. I labyrinten var det ikke lett å finne veien ut igjen- Skulle de bli de neste som lå der?
Guiden må ha vunnet en premie i snakkehastighet. Det var umulig å få med seg hva han sa. Det eneste de faktisk hørte han si var "Mind your step, mind your head" x20!
jaa, de er ikke dum heller. Ser jo at det er lavt under taket. Tror de er mer interressert i hvorfor i huleste de befinner seg blandt døde mennesker!
En meget spesiell opplevelse de seint vil glemme!
Da de var komt litt over sjokket og fått matlysten tilbake, var det pizza hut som stod på tapetet.
Taxisjåføren ble såklart med! De hadde en aldri så liten koselig avsluttning på turen!
Taxifyren ble deres eneste venn i Lima!
(Helt til han prøvde å lure til seg alt for mye penger, noe absolutt alle andre også gjør her nede)
Så Den gang ei, ingen venner så langt.

xoxo
Gossip girl

3 kommentarer:

  1. Dere altså! Alltid moro å lese hva dere har opplevd! Det er jo ikke akkurat normale ting.. Smask!

    SvarSlett
  2. Kjekt at dere kommenterer:) gjør det enda gøyere å skrive

    SvarSlett